Slik bare Coren kan

Pär Lagerqvist sier det sånn: «Det är vackrast när det skymmer». I Corens videoversjon av det tonesatte diktet er musikken og ordene koblet med et klassisk Nordkapp-maleri av Peder Balke.

Slik kjenner han ingen beskjedenhet på egne eller kunstens vegne.

Fra sentrum av den nordiske lyrikken velger han seg tekster av Gunnar Ekelöf, Hermann Wildenvey, Karin Boye og André Bjerke med flere og kobler dem sammen i sitt eget tone-
språk. Det kunne lett ha blitt overdose, men skjelver av liv.

Godt selskap

Som om han var en kresen lyriker, gir Finn Coren sjelden ut en ny plate. Jeg aner ikke hva han gjør i mellomtiden, men når en ny plate foreligger, hører vi at han har pleid omgang med sentrale kunstnere fra alle tider, enten det på tidligere album har dreid seg om William Butler Yeats, William Blake, Jens Bjørneboe eller Olav H. Hauge.

LES OGSÅ: Sprer poesi til 30.000 følgere på Instagram

Albumet På jorden et sted inneholder sanger Finn Coren har skrevet innimellom sine to hovedprosjekter på 2000-tallet, de kritikerroste albumene I draumar fær du dikt av Olav H. Hauge (2008) og Mitt hjerte, dikt av Jens Bjørneboe (2011). Diktene som er valgt sirkler rundt de evige temaene; livet, døden, og kjærligheten.

Vakkert

Musikerne får slippe til i nakenvakre arrangementer. Inger Hagerups Salme er akkompagnert i en vakker etude for piano, strenger og trompet. Corens egen gitar er bærende for eksempel på Tor Jonssons dikt «Ei dagbok for mitt hjarte». Gjermund Kolltveiets hardingfele får synge med i refrenglignende vendinger.

LES OGSÅ: Et dikt bryter inn i verden – noen ganger blir pressespråket brukt opp

Neste spor er Hans Børlis «Ville
vinger» som leses til Øyvind Fossheims flygel. Samtidig legger produsentene Coren og Øystein Vesaas gjerne på lydmalende effekter fra stemmer, mellotron og strykere. Resultatet er et lydbilde noe som gjør at vi aldri kommer i tanke om at dette er en gitar- og -lyrikkstund ved peisen.

For de få?

Når Coren når så sterkt ut til noen få, og ikke til de mange, kan en banal forklaring være at det knapt finnes ti radiosekunder å hente noe sted i disse «låtene». Når han treffer meg så varmt, er det fordi han våger å tro på de nakne ordene og at hans egne skjøre stemmebånd kan løfte dem videre. Det blir det store øyeblikk av.